Eskimo nr 6

Blog opslag

Skrevet af FruIcsi

5 dec, 2017

Før behandlingsstart

Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, så har vi visst i et halvt års tid at vi må gjennom prøverørsprosessen. Og fordi vi har vært prøvere i over 2 år, jeg har høy BMI, og vi er lei av prøvetid, ventetid og ikke minst.. å ikke kunne få oppfylt drømmen vår bestemte vi oss for en snarvei. Så etter å ha snakket oss i mellom, og med familie så ble det bestemt at vi skulle benytte en privat klinikk i hjembyen vår. Dette kom riktignok til å koste oss rundt 50.000 NOK inkludert medisinene, men hvis det gjorde vår vei lettere og bedre så var det verdt pengene. Iløpet av 1,5 måned hjalp familie, venner, bekjente og venner av venner oss med å samle inn 43.500kr. Og vi rakk akkurat å ha fått pengene på konto til vi skulle begynne behandlingen. De pengene som manglet til medisinene utover beløpet vi fikk samlet inn, har jeg brukt fra min konto når jeg har vært på apoteket.

Første stimuleringsperiode

I september hadde jeg oppstart av hormonsprøyter. Først noen dager med kun Bemfola. Så noen dager på både Bemfola og Orgalutran, deretter kontroll av eggstokkene, planlegging av når jeg skulle sette eggløsningssprøyten og når jeg skulle komme inn for uttak. Vi hadde uttak 02.10 og skulle ha innsett 04.10. Uttaksdagen fikk vi ut 16 eggposer hvor det var egg i 11 av de. De ble befruktet med min manns svømmere ved hjelp av ICSI-metoden. Etter ett døgn var 9 egg befruktet, etter 3 døgn hadde 6 egg utviklet seg kjempegodt, og 3 var usikre. Døgn 5 fikk vi beskjed om at vi hadde 7 egg som hadde utviklet seg til blastocyster og som ble fryst ned den dagen. Jeg hadde blitt overstimulert, så derfor var det tryggest å fryse de ned, så jeg kunne fokusere på å bli frisk. I 10 dager var jeg dårlig etter uttaket og hormonsprøytene. Så etter en usselig dags pause fra smerter og elendighet fikk jeg mensen, og kraftige menssmerter som vanlig. Da gjensto bare en ting; å vente en måned til, for oppstart på hormontabletter.

O´store riktige syklus

Omsider kom 12. november og mensen, og jeg meldte i fra til klinikken. Da fikk jeg beskjed om å starte på Progynova dagen etter. Ny kontroll onsdag en uke senere. Da fikk jeg beskjed om at livmorslimhinnen min målte 7mm. Så da fikk jeg klarsignal til å begynne på progesteronstøtten Utrogest. Den skulle jeg starte på dagen etter kontroll, og gå på i 5 dager frem til innsett av embryo 27.11, og selvfølgelig fortsette på både Utrogest og Progynova frem til testedagen. Dersom jeg tester positivt på testedagen, så skal jeg fortsette på tablettene frem til svangerskapsuke 10.

Rugedager

Dagene etter innsett har vært lange, spennende og slitsomme. Progynova og Utrogest gjør meg til en hormonbombe med kviser, og jeg er igrunnen ikke så veldig trivelig å være sammen med. I tillegg er det slitsomt med uvissheten om innsettet av embryoet faktisk ble vellykket og ender i svangerskap eller ikke. På klinikkens dataskjerm viste de oss 7 bilder, hvor bilde nr 6 var bildet av den lille eskimoen som jeg fikk satt inn noen minutter senere. Eskimo nr 6. Jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at den lille eskimoen vår klamrer seg fast, og er begynnelsen på en ny epoke av livet.

Et julemirakel

Jeg hadde jo virkelig håpet at vi skulle klare å få innsett den syklusen vi hadde uttak av egg. For da hadde jeg kunnet fortelle familien min denne helgen at vi har klart det. Spesielt siden pappa har bursdag i helgen og fyller 50 år, så hadde det vært fint og gi han beskjeden om at han skal bli morfar for første gang. Men dessverre så vet vi jo ikke om jeg er gravid enda, og det er enda en uke igjen etter bursdagen til pappa før vi kan teste. Dersom jeg faktisk tester positivt om 1,5 uke, så er det fortsatt for tidlig i julen å fortelle om graviditeten. Og spesielt siden det blir tidlig ultralyd i uke 7, som ikke er før begynnelsen av januar. Så da er det greit å vente til etter tidlig ultralyd når man har fått hørt hjertelyden. Uansett, så får man bare ta tiden til hjelp, men det er vel bare å håpe med hvert eneste fiber i hele kroppen at dette skal gå! For det må jo gå??

0 kommentarer

Indsend en kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.

Relateret indlæg…

12. gang må da være lykkens gang!?

12. gang må da være lykkens gang!?

Over en måneds benhårdt arbejde har resulteret i ét skud i bøssen. Det virker så uretfærdigt, men det er jo efterhånden det overordnede tema i alt dette. Det er ægoplægning nummer 12 for vores vedkommende. Jeg kniber en tåre ved tanken om, at vi 11 gange før har siddet i samme situation, fulde af håb – men stadig ikke har fået vores barn.

læs mere

Behandlingstilbudkalender

No event found!