Long time, no see?

Som bloggmanager på fertilitetsliv.dk så er det jo ønskelig å bidra med en jevn strøm av innlegg og tanker. De siste ukene derimot har formen min vært så uendelig dårlig, at jeg nesten ikke har klart å følge opp mine oppgaver her hjemme.

Kvalme

Tidlig i september så testet vi jo positivt etter første innsett av fryst embryo. Gleden var og er fortsatt stor, og vi har allerede merket at den lille kommer til å bli en sterk sak når han eller hun kommer på utsiden. Helt siden begynnelsen av svangerskapet har jeg gått rundt og vært skikkelig kvalm, og da altså i tillegg; irriterende kvalm. Fordi jeg har ikke fått i meg særlig med mat eller drikke, men jeg har heller ikke vært plaget med oppkast. Bortsett fra natt til nyttårsaften, og natt til fredag denne uken. Likevel går vekta nedover og jeg har nå gått ned 3% av kroppsvekten min på to uker. Så jeg har vært i dialog med min fastlege, men også med sykehuset her jeg bor. Og mye tyder på at jeg dessverre må på sykehuset imorgen for prøvetaking i forbindelse med svangerskapskvalmen. Den tid, den sorg. Jeg tar en dag av gangen, og nyter hver nye uke vi får til å fullføre og fortsatt ha et svangerskap å glede oss over. For vi gleder oss veldig over den lille, selv om det å være kvalm, slapp og dehydrert gjør mama-bear veldig sliten.

Tidlig ultralyd

I begynnelsen av januar var vi faktisk også på tidlig ultralyd på klinikken vi har hørt til. Og det å få se noe annet enn eggposer der inne var helt fantastisk! Nå bor det faktisk et lite foster der inne! Jeg liker riktignok ikke å kalle det et foster, for min del har det vært en baby siden jeg fikk to streker på den første positive graviditetstesten. Den lille babyen vår vokser og trives, og når vi var på ultralyd fikk vi se den lille, og i tillegg var jeg langt nok på vei til å få høre babyens hjerteslag! Vår lille eskimo har et bankende hjerte! Det er helt utrolig, og jeg blir like rørt hver gang jeg tenker på den dagen vi fikk høre det for første gang. Enda mer rørt blir jeg når jeg åpner videoklippet som viser hjerteslagene og i tillegg inneholder lyden av de fantastiske 160 slagene pr minutt! Jeg er så imponert og stolt allerede at jeg finner nesten ikke ord!

Graviditeten er offentlig!

Allerede samme dag som vi var på tidlig ultralyd bestemte vi oss for at vi ville la hele verden få vite om graviditeten og at prøverørsforsøket vårt gikk så bra som det har gjort! Så vi ringte først foreldrene våre med videosamtale, en etter en på facebook! Og fortalte de at så snart jeg hadde offentliggjort det på facebook-veggen min, så kunne de også få lov til å dele dersom de ønsket. Så nå vet nok alle vi kjenner og ikke kjenner at vi venter en liten eskimo, som er beregnet å komme i august 2018!

Vi gleder oss så vanvittig mye, og det er ikke tvil om at denne babyen er høyt elsket og ønsket av både familie og venner!