Vår historie – en prøverørshistorie fra Norge

af | november 3, 2017 | 0 Kommentarer

Prolog

Jeg har grublet en del de siste dagene på hva slags innlegg jeg skal starte med som mitt første her inne. Ett innlegg er allerede skrevet, men jeg følte ikke at det var et passende første innlegg. Så det har bare blitt lagret på datamaskinen frem til det er riktig tidspunkt å dele det.

Historien vår

Men hva skal jeg da dele med dere, så dere blir kjent med oss? Eller meg hovedsakelig da, siden det er jeg som deler. Jeg kan begynne med å fortelle at jeg er 26 år gammel, norsk, bosatt i Norge, og gift med en mann som er 35. Vi har snart vært sammen i 3 år, gift i litt over 1 år, og vi har prøvd å få barn sammen i 2 år og 2 måneder. Sommeren 2017 begynte vi prosessen med utredninger, henvisninger og alt som hører med for å få hjelp til å oppfylle drømmen vår. Vi landet til slutt opp på en privat klinikk, selv om det betyr at vi måtte betale nesten 50.000 norske kroner av egen lomme for både medisinene og selve behandlingen.

Mannen har det jeg vil kalle ustabile svømmere, for første gangen han leverte en prøve til undersøkelse (i juni) så fikk han beskjed om at han nesten ikke hadde noen, og de han hadde var så og si ikke fruktbare. Neste prøve han leverte (slutten av juli), en måned senere var bedre. Mye bedre! Da fikk vi beskjed om at han hadde over gjennomsnittet bra kvalitet, og på klinikken ble de kjempepositive og sa at dersom svømmerene mannen leverer har likt resultat den dagen det virkelig gjelder, så behøvde vi «bare» IVF. Dette var i august. September kom, jeg var til ultralyd for å få sjekket hvordan ting lå an hos meg. Alt var fint, flott og perfekt ifølge gynekologen. Så nå var det bare å vente på mensen. 20. september kom mensen, 21. september begynte jeg på hormonsprøyten Bemfola. 24. september begynte jeg på Orgalutran i tillegg til Bemfola. Fredag 29. september var vi inne til kontroll, og jeg hadde da hele 16 eggposer klare. Etter kontrollen fikk vi beskjed om at kl 21.00 den 30. september skulle jeg ta Ovitrelle for å sette igang eggløsning, mandag 2. oktober skulle vi komme inn for egguttak, og hvis alt gikk bra skulle vi komme inn for egginnsett onsdag 4. oktober.

Nå kunne vel ingenting gå galt, vel? Jeg hadde reagert kjempebra på sprøytene, jeg hadde mange egg og nå var det bare å holde ut ubehag, smerter og plager i noen få dager til... Så feil kunne vi ta!

Epilog

Mandag 2. oktober kom vi inn for egguttak, jeg hadde tatt smertestillende før vi kjørte hjemmefra, og vi fikk god informasjon, men vi fikk også stille spørsmål. Jeg fikk en liten dose flytende beroligende, mannen leverte den gjeldende prøven sin med svømmere. I tillegg fikk vi se svømmerene på en PC etter at leveransen var «vasket» ren. Dessverre var ikke svømmerene til mannen spesielt samarbeidsvillig, og vi endte med ICSI. Tilslutt fikk vi komme inn på det rommet hvor inngrepet skulle foregå. Jeg fikk kle av meg, sette meg godt til rette og prøve å slappe av mens de satte lokalbedøvelse «der nede». Så begynte uttaket, og for hver eggpose som ble hentet ut og levert til embryologen så ventet vi i spenning mens han undersøkte de. 11 ganger ropte han fornøyd på dansk «her er det egg!», og 5 ganger sa han trist «ingenting her». Likevel var vi ikke skuffet, for vi var sikre på at blant de 11 eggene må vi jo ha funnet gullegget! Og at det skulle vi finne ut av om bare to små dager!

Dessverre ble det ikke slik. Jeg hadde blitt overstimulert, og hadde intense smerter. Dagen for innsett ble avlyst, men eggene skulle likevel både bli befruktet, dyrkes og følges nøye med. Etter ett døgn hadde vi 9 egg som hadde utviklet seg etter befruktningen. Etter 3 dager så hadde vi 6 egg, og 3 som de var usikre på. Dag 5 og dagen vi visste var den viktigste for oss akkurat nå: 7 egg hadde blitt befruktet vellykket, de hadde utviklet seg til blastocyster, og befant seg nå i frossen tilstand frem til jeg har kommet meg fra overstimuleringen, fått mensen to ganger og gått på tablettkur fra andre syklus med mensen. Om 8-11 dager kommer mensen for andre gang etter uttak, og dag 2 begynner jeg med tablettkur for å gjøre kroppen klar for innsett. Iløpet av november får vi forhåpentligvis innsett, og en gang iløpet av desember kan jeg teste for å se om vår ICSI- spire har festet seg og gjort meg gravid. Nå har jeg både tro og håp på at det skal bli vår tur!

0 kommentarer

Indsend en kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *

Pin It on Pinterest